Kjære alle sammen!
Vi er så glade for at vi igjen har mulighet til å samles! Det ble en lang tid uten gudstjenester og andre samlingspunkt! Vi håper at alle i denne tiden har hatt «noen» rundt seg – det være seg venner, familiemedlemmer, eller kollegaer – og at ingen har stått helt alene i sin hverdag, med alt hva det kan innebære.
Vi har lenge ønsket å se husfellesskap vokse fram i menigheten. Nå er det kanskje viktigere enn noen gang å styrke fellesskapet oss imellom, og å se til at alle har «noen». Selvfølgelig ikke bare med tanke på en eventuell ny pandemi, men fordi vi trenger hverandre også alle andre dager. Husfellesskap er ikke bare for spesielt interesserte, som en kursvirksomhet, eller for de som er veldig sosiale, eller for de som synes de har tid til det. Dette er for oss alle.
Vi vet jo godt, hvis vi leser i Bibelen, at de første kristne møttes både på tempelplassen og i hjemmene. (Apg. 2:46) De møttes i storfellesskapet, der de kanskje ikke kjente sidemannen, og de møttes i småfellesskap, hvor de satt side ved side, hjemme hos noen, og delte maten. Eller ba sammen, delte nattverd sammen, sang sammen, og hørte noen fortelle om denne Jesus som hadde dødd og stått opp igjen. Dette fellesskapet, koinonia, var sentralt for urkirken, og det er noe vi tror det er essensielt at vi som menighet griper på nytt.
Tenk om HELE menigheten vår kunne møtes BÅDE i det store gudstjenestefellesskapet, OG i det lille gudstjenestefellesskapet (i hjemmene)!
Kanskje kan vi få til dette ved å møtes annenhver søndag i storfelleskap, og annenhver søndag i husfellesskap? Det er det vi tar sikte på nå, for å muliggjøre for flest mulig å ta del i dette. Og du er herved invitert! Vi har altså gudstjeneste hver søndag – annenhver gang i storfellesskapet og i hjemmene.
Vi ønsker å gi deg/alle muligheten til å få tilhøre et husfellesskap, enten du er enslig eller bringer med deg familien din, enten du er ung eller gammel, syk eller frisk, glad eller trist, introvert eller ekstrovert.
Og: Vi ønsker å oppfordre oss alle til å ta imot denne muligheten.
Litt sterk oppfordring kanskje, men her er en som er enda sterkere (Hebreerbrevet 10:19-25):
«Så har vi da, søsken, frimodighet ved Jesu blod til å gå inn i helligdommen, dit Han har innviet en ny og levende vei for oss gjennom forhenget, som er hans kropp. Og siden vi har en så stor prest over Guds hus, så la oss komme fram med oppriktig hjerte og full visshet i troen, med hjertet renset for vond samvittighet og kroppen badet i rent vann. La oss holde urokkelig fast ved bekjennelsen av håpet, for Han som ga løftet er trofast. La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger. Og la oss ikke holde oss borte når menigheten samles, slik noen har for vane. La oss heller oppmuntre hverandre, og det så mye mer som dere ser at dagen nærmer seg.»
Legger du merke til forfatterens bruk av ordet «la oss»? Og «hverandre»?
- La oss møtes! (La oss ikke holde oss borte når menigheten samles …)
- La oss komme fram for Gud
- La oss holde fast ved bekjennelsen av håpet
- La oss ha omtanke for hverandre, så vi oppgløder hverandre til kjærlighet og gode gjerninger, og la oss heller enn å holde oss borte, oppmuntre hverandre, og det så mye mer som vi ser at dagen nærmer seg.
Ja, la oss ikke vente på at pastoren eller lovsangslederen skal ordne alt dette for oss, og føre oss fram for Gud, og sørge for at vi blir oppmuntret og oppglødd. La oss heller ha omtanke for hverandre! La oss huske at vi er hverandres lemmer i denne kroppen som Gud kaller menigheten. (Rom. 12:5)
De første kristne «holdt seg trofast til apostlenes lære og fellesskapet, til brødsbrytelsen og bønnene». «Hver dag holdt de trofast sammen på tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og inderlig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt av hele folket. Og hver dag la Herren til nye som lot seg frelse». (Apg. 2:42, 46-47)
Hvis du vil gjensvare på invitasjonen og bli en del av et husfellesskap, kan du melde deg på ved å bruke skjema nedenfor.
Velkommen!